Dersom du hører begrepet belåningsgrad er det mest sannsynlig i sammenheng med pant eller sikkerhet i et objekt i forbindelse med søk om lån. Når du skal skaffe eller forhandle om en låneavtale har det mye å si hvor mange prosent av det gjeldene objektet du kan belåne. Dette er så det skal være trygt for både banken og låntaker å betjene lånet, men hva er egentlig belåningsgrad?
Belåningsgrad er begrepet som forteller hvor stor del av et objekt man selv eier og hvor stor andel som settes av til pant. Altså hvor mange prosent av et objekt som er belånt. La oss si at du skal søke om boliglån; du får muligheten til å låne opp til 85% av boligens markedsverdi, som vil si at du selv må stå for de resterende 15%. Dette betyr da at i teorien så eier du 15% av den kjøpte boligen. Ettersom lånet nedbetales øker denne prosentandelen, og du eier en større og større andel av boligen.
Hvilke faktorer påvirker en boliglånsøknad?
Når bankene skal vurdere en boliglånsøknad vurderer de tre ting; gjeldsgrad, likviditet og belåningsgrad. Nå vet vi hva belåningsgrad er, og likviditet, enkelt forklart, betyr evnen til å kunne betale tilbake lånet. Gjeldsgrad betyr forholdet mellom gjeld og egenkapital. Så det er altså disse tre tingene du blir vurdert etter dersom du sender inn en boliglånsøknad.
Det som avgjør belåningsgraden er; hvor mye du skal låne, nedbetalingstid og markedsverdi på objektet du stiller til sikkerhet med. Bankene har muligheten til å være fleksible, men de vil aldri sette seg selv i en situasjon der risikoen øker. Det vil si at belåningsgraden vil ikke være høy dersom banken ikke har tro på om at du har evnen til å betale tilbake pengene.
Hvordan beregne belåningsgrad?
Den normale formelen man bruker når man skal beregne belåningsgrad ser slik ut:
Belåningsgrad (%) = Lånebeløp / Pantens markedsverdi.
Det vil altså si at dersom du søker om et boliglån på 4.000.000, og du kan stille med f. Eks sikkerhet ved å sette pant på sommerhuset, til en verdi av 4.500.000 vil du ende opp med en belåningsgrad på 88.88%. Her kan du se at lånebeløpet utgjør 88.88% av panteobjektets, sommerhusets, verdi. Reglementet i dag sier at du maksimalt kan låne 85%, så 88.88% ville ikke vært mulig, men det hadde betydd at du hadde fått tilbud om maksimalt lån.
Det er viktig å bemerke seg at de forskjellige bankene tilbyr forskjellig belåningsgrad. Noen banker har en max grad på f. Eks 75%, så her må du undersøke litt før du benytter deg av en belåningsgradkalkulator på nett. Noe annet som er verdt å merke seg er at all tidligere gjeld også har en effekt på belåningsgraden, her gjelder også borettslagets fellesgjeld (dersom det er noe).
Noen regler og forskrifter å forholde seg til
Som tidligere nevnt er den maksimale belåningsgraden på 85% av boligens markedsverdi, som vil si at du selv må stå for 15%. Dersom du allerede eier en bolig og ønsker å kjøpe sekundærbolig i Oslo er reglene litt annerledes. Merk at dette kun gjelder ved kjøp av sekundærbolig. Du må nemlig ha 40% egenkapital dersom du skal kjøpe sekundærbolig i Oslo, grunnet press på boligmarkedet. Det vil si at maksimal belåningsgrad er 60% og ikke 85%. Det er også verdt å merke seg at dine samlede lån, til sammen, ikke kan overstige fem ganger din egen brutto inntekt, og at du skal kunne betjene en 5% rentestigning.
Det er forståelig at det er mange regler, forskrifter og begreper å forholde seg til, men det er ikke så komplisert som det høres ut som. For de som er usikre vil brutt inntekt si lønnen du mottar før skatt. Det vil si at skattetrekk ikke har noe å si i utregningen av en belåningsgrad. I de senere år har det også kommet en regel som forteller at bankene ikke kan tilby fri avdragsfrihet. Nå er det altså innført et krav om minimumnedbetaling av avdrag på boliglån på de lånene med høyere belåningsgrad enn 60%. Denne årlige nedbetalingen ligger på 2.5% av det innvilgede lånet.
Fortvil ikke om du synes dette virket komplisert. Det å ta opp et boliglån er ikke så vanskelig som det kan virke som i begynnelsen. Vi håper at denne artikkelen ga deg en noe bedre forståelse på hva belåningsgrad er, hva som beregner den og noen regler og forskrifter du bør forholde deg til. Det er ikke sikkert at forskriftene som ble nevnt gjelder for deg, men så har du like vel fått en liten oversikt.